Agnes Hiorth sine bilete i Valenheimen

Valenheimen, Fylkesvei 9, Valevåg, Norge. kl. 15:00
Billettpris:

I Valenheimen henger elleve malerier av Agnes Hiorth (1889-1984). I Oslos kunstneriske miljø var Agnes Hiorth en viktig personlighet. Hun hadde god kontakt med andre kunstnere, og hennes atelier var torsdagskveld annenhver uke åpent for besøkende. Hit kom unge kunstmalere, men også forfattere og komponister, deriblant Fartein Valen, og diskusjonstemaene var mange. Etter hvert som oppdragene kom, ble det mer og mer portretter. Men hun fortsatte mer eller mindre hele tiden med landskapsmalerier. I hennes produksjon er det også flere religiøse komposisjoner.

Agnes Hiorth var kanskje den mest kjente portrettmaleren på 1900-tallet. Fra hennes pensel kom portretter av blant andre Olav Duun (1939), Kong Haakon 7(1947), Kronprins Olav (1948), Prins Harald (1950), Kronprinsesse Märtha (1957), Kristian Schjelderup (1960), og Einar Gerhardsen (1969). Agnes Hiorth skal ha malt 15 eller 16 portretter av Fartein Valen fra 1926 til 1947. I Valenheimen henger disse maleriene:

–          I arbeidsrommet: et portrett av Fartein og et av Bach, en tegning av katten Bella (1943), maleriet som bærer navnet Dompappene (1941), et landskapsbilde, Røldal kirkegård, katten Litle Per (1944) og Siggen (Siggjo).

–          I mellomstuen: katten Fortryllende (1933).

–          I dagligstuen: et dobbeltportrett av Fartein og Magne, nevøen (1938).

–          Ved siden av dette henger nå et portrett av Fartein malt på 1930-tallet.

Det er blitt sagt at portrettet av Fartein Valen kan stå som eksempel på Agnes Hiorths forståelsesfulle og sympatiserende portrettkunst. Med duse farger og løse penselstrøk maner hun frem den portrettertes mest markante trekk, men uten å utlevere. Med en enestående innlevelsesevne formidler hun mennesket hun har som modell. Om hennes palett er dempet, er fargespekteret stort, og hennes evne til å balansere varme og kalde farger, og avstemme dem med den avbildede, er meget god.»

 


Hilde Haraldsen Sveen har sin utdannelse fra Agder Musikkonservatorium hvor hun studerte med Valborg Steffensen før hun dro til Hochschule der Künste Berlin vor hub studerte hos Prof.Ingrid Figur. I 2001 debuterte hun ved Den Norske Opera som Gilda i Rigoletto og har siden den gang hatt flere hovedroller ved DNO, sist som Sophie i Rosenkavaleren. Hennes allsidighet har gjort henne til en ettertraktet sanger i så vel oratorie-, konsert-og romansesammenheng. Hilde Haraldsen Sveen arbeider som førsteamanuensis ved Griegakademiet, Institutt for musikk.

 


Knut Christian Jansson har studert klaver med Jiri Hlinka og Einar Henning Smebye, og er aktiv som solist og kammermusiker. Han har bl.a vært solist med Bergen Filharmoniske Orkester og opptrådt på Festspillene i Bergen og på Borealisfestivalen. Han er regelmessig benyttet som pianist i ensemblet BIT20 og som akkompagnatør ved Griegakademiet. Jansson har de siste årene fremført en rekke av Mozarts klaverkonserter på hammerklaver.

 

 


 

Gunnar Danbolt. Som kunsthistoriker har Gunnar Danbolt utviklet kunstteori og kunstpedagogikk som sine spesialiteter. Han er kjent som en god popularisator som i skrift og tale har spredt kunnskap om kunst og kunstproblemer vedrørende alle epoker.

Danbolt tok cand.mag.-eksamen ved Universitetet i Bergen 1968 med fagene latin, gresk og kunsthistorie, og ble mag.art. i kunsthistorie på avhandlingen Pozzoen i San Bartolomeo all`Isola i Roma. Romersk skulptur på 1000-tallet (1971). I 1999 fikk han Meltzerfondets formidlingspris på 100 000 kroner for fremragende forskningsformidling.

Som kunsthistoriker har Danbolt mer enn de fleste dyrket de teoretiske aspekter, for å klarlegge fundamentene som ligger til grunn for både forskning og den estetiske betraktning. Sammen med kunsthistorikeren Siri Meyer utgav han 1988 Når bilder formidler. Om visuell kommunikasjon, en lærebok i faget Visuell kommunikasjon. Her anlegger forfatterne moderne synspunkter på utlesingen av bilders budskap, som et bidrag til en utvidet forståelse av kunstverkene, men også til tolkningen av de masseproduserte bildene i dagens samfunn, fotografi, reklame og pressebilder.

Som foreleser, foredragsholder og radiokronikør har Danbolt flittig arbeidet med samtidskunsten, der han har forsket over et materiale som ligger ham særlig på hjertet – vår tids kunsthåndverk, særlig keramikken. Danbolt har vært medlem av tallrike styrer og utvalg, bl.a. Nasjonalgalleriets styre (1983–87), styret for Museum for samtidskunst (1994–) og Norsk kulturråd (1992–96).

 


Program

  • Gunnar Danbolt, foredrag
  • Knut-Christian Jansson, piano
  • Hilde Haraldssen Sveen, sopran
  • Fartein Valen (1887-1952) Gedichte von Goethe
  • Sakontala
  • Weiss wie Lilien
  • Suleika
  • Richard Strauss (1864-1949) Mädchenblumen, op 22
  • Kornblumen
  • Mohnblumen
  • Efeu
  • Wasserrose