Bach – Far og sønn Hamburg 1786

Vår Frelser, Skåregata, Haugesund, Norge. kl. 19:30
Billettpris: 250

Hvordan var det å vokse opp som sønn av Johann Sebastian Bach?

 

 

 

 

 

Carl Philipp Emanuel Bach, en av Johann Sebastians fire sønner, var kjent for sin fremtidsrettede og uortodokse stil som på flere måter brøt med sin fars og barokkens musikalske idealer. Likevel, da Carl Philipp skulle sette sammen et program for en veldedighetskonsert i Hamburg i 1786, presentere han sin fars musikk ved siden av sin egen. Johann Sebastians ‘Credo’ fra den velkjente h-mollmessen, møtte Carl Philipps ‘Magnificat’. En stolt formidler og i opposisjon med sin fars musikalske idealer. Opplev når det Det Norske Solistkor og Barokkanerne – NBE, bringer til live konserten fra 1786 under Fartein Valen-festivalen i Vår frelsers kirke, Haugesund. 19. april kl 19.30.

Konserten er et samarbeidsprosjekt med Det norske solistkor, Barokkanerne – NBE, Musikk i domkirken Stavanger og Fartein Valen-festivalen. Det er utøvere som er blant de fremste i landet som vil gi publikum en minnerik opplevelse i Vår Frelsers kirke.

Like før konserten har ordfører i Haugesund invitert til mottakelse i Haugesund Rådhus. Her vil Kjetil Trædal Thorsen til å snakke om forholdet Musikk og arkitektur. Dette emnet fascinerte også Fartein Valen som kalt J.S.Bach for Den største av alle arkitekter. Marina Johanson og Tobias Tellmann fra Munor i Haugesund fremfører musikk av Johann Sebastian Bach i tilknytning til Thorsens innlegg.

Bach og h-mollmessen. 
Lise Meling UiS

Messen ble utgitt i 1818. Mesens utgiver, Nägeli, kunngjorde at denne messen var det største musikalske kunstverk for alle tider og folkeslag. Messen er da en flerstemmig utkomponering/kunstmusikalsk behandling av ordinarieleddene i den liturgiske messen: Kyrie-Gloria-Credo-Sanctus-Agnus Dei. Messen er først og fremst et korverk, ikke et redskap for solister, og den mangler også resitativ.

Det symmetriske prinsipp er sentralt i dette verket. Messen er som et byggverk, en basilika: på hver ytterfløy står satsene Kyrie og Agnus Dei. Disse har visse fellestrekk, som bønnerop, påkalling og sin trefoldige artikulering av sin bønn om miskunn. Gloria og Sanctus er begge jubilasjonsledd, men inneholder også satser i mer meditativ karakter (som Qui tollis peccata mundi og Benedictus). I midten står Credo-delen, som ikke bare har sentral plass men også sentral betydning. Hele messen er bygget opp etter et symmetrisk prinsipp: satsenes inndeling danner et storformalt hele. Hver del, hver sats betyr noe, de er byggesteiner i en nøye planlagt, mosaikkaktig, symmetrisk storform.

Spesielt i Credo-delen ser vi Bachs arkitektoniske prinsipper brukt. Satsen består av 9 deler; og i midten står Et incarnatus est, Crusifixus og Et resurrexit. I midten står altså 3 korsatser, som handler om inkarnasjonen, korsfestelsen og oppstandelsen; det viktigste i vår kristen tro. Interessant er at i midten står den korsfestede Jesus, ikke den oppståtte, noe som er vanlig i luthersk tradisjon. Satsen er strengt symmetrisk oppbygget, og for barokkens arkitektur var symmetri svært vesentlig. Sentralt stod en prangende midtbygning, med fromoverbygde sidevinger (prototypen kan være slottet i Versailles). For barokkmennesket var det heller ingen stor avstand mellom arkitektur og musikk. Man kan si med Schopenhauer, at ingenting synes lenger vekke fra hverandre enn akkurat arkitektur, som er statisk, rom, og musikken som må fullbyrdes hele tiden for å være sann, i tid. Men i barokken var det et harmonikalt slektskap på grunnivået mellom arkitektur og musikk; man kan snakke om musikk i arkitekturen, og musikk som byggverk var en naturlig tanke.

Det symmetriske prinsippet Bach anvender i messen, er det aksialsymmetriske prinsipp. Her avveies nøye delene i forhold til hverandre og helheten. Sentral plassering innebærer sentral betydning. Omkring det betydningsmessige sentrale, legges det andre som i en speilbildemessig orden. Credodelens symmetriske storform blir en midtdel, som et organiserende sentrum. Dette er altså symmetri rundt en midtdel, ikke en midtlinje. Selve sentreringen er betydningsfull i Credo-delen. I satsen med trossannhetene får Crusifixus tildelt rollen som det organiserende midtpunkt, med de andre delene i en speilbilledmessig orden omkring.


Kjøp billett