Fredag 16.oktober kl 19:30

. kl.
Billettpris:

web-engegardkvartetten2

Kulturkirken Skåre under Kulturnatt

Bjørn Sundquist og Engegårdkvartetten

Henrik Ibsen (1828-1906)  – Terje Vigen

Ludvig van Beethoven (1770-1827)  – Strykekvartett nr.15 i a-moll, opus 132

Ludvig van Beethoven døde i 1827, Henrik Ibsen ble født i 1828, en genial kunstner avsluttet livet, en annen begynte på det. I vår forestilling lytter vi etter det vi kan kalle livsfølelsen i Ibsens ord satt opp mot livsfølelsen i Beethovens musikk.

To sentrale søyler av vår kulturhistorie kan oppleves på én og samme kveld når Engegårdkvartetten og Bjørn Sundquist gjester Kulturkirken i Haugesund med Ibsen møter Beethoven. Både Terje Vigen og Beethovens strykekvartett opus 132 presenterer dype, personlige utfordringer; i Ibsens mesterverk kjemper Terje Vigen mellom hevn og tilgivelse og i Beethovens strykekvartett opus 132 kommer reisen døden nær. Historien om Terje Vigen, ”den underlige gråsprengte” sjømannen som rodde fra Norge til Danmark for å forsørge sin familie under kornblokkaden på 1800-tallet, fascinerer og berører oss like mye i dag som for 150 år siden.

Konserten er uten pause.

OM UTØVERNE

Dannet under midnattssolen i Lofoten i 2006, ble Engegårdkvartetten raskt et av de mest ettertraktede ensembler i Norge, invitert til å delta i Festspillene i Bergen og Oslo Kammermusikkfestival i sin første sesong. Engegårdkvartettens debut cd, utgitt i 2008, ble hyllet som Norges beste klassiske utgivelse av Norges mest fremtredende musikk kritiker, Kjell Hillveg. Nylig ga de ut en innspilling med kvartetter av Schubert, Haydn, Maja Ratkje og Britten som befester deres posisjon blant våre fremste kammermusikere.

Bjørn Sundquist regnes av mange for å være Norges fremste mannlige filmskuespiller. Han har vunnet en rekke Amandapriser, blant annet for sin prestasjon i «Sejer – se deg ikke tilbake» (2000), inkludert Æres-Amanda i 2000. Han har også spilt i en rekke prisbelønte TV-serier. Skuespilleren, som er av samisk opphav på morssiden, er en av de mest brukte og meritterte filmskuespilleren i Norge.

 

images

Bilde Arvid Engegård

Bilde Juliet Jopling

Bilde Alex Robson

Bilde Jan Clemens Carlsen

 

 

 

 

 

 

 

 

Ludvig van Beethoven (1770-1827)

Strykekvartett nr.15 i a-moll, opus 132 (1825)

  1. Assai sostenuto – Allegro
  2. Allegro ma non tanto
  3. Molto Adagio – Andante – Heiliger Dankgesang eines Genesenen an die Gottheit, in der lydischen Tonart. Molto adagio – Neue Kraft fühlend. Andante – Molto adagio – Andante – Molto adagio. Mit innigster Empfindung
  4. Alla marcia – assai vivace
  5. Allegro appasionata – Presto

Terje Vigen er et episk dikt, skrevet av Henrik Ibsen i 1861. Det ble utgitt i hans bok Digte fra 1871, illustrert av Christian Krohg.

Diktet bygger på fortellinger fra sørlandskysten under Napoleons krigen og kornblokaden 1808-1811. På denne tida var Danmark-Norge i krig med blant andre England, som hadde innført handelsblokader og dermed kuttet all kontakt mellom Norge og Danmark. Dette medførte hungersnød i Norge. Diktets hovedperson ble tatt av et britisk marinefartøy og sendt i krigsfangenskap i Storbritannia, den såkalte ’prisonen’.

Terje Vigen er en sjømann, bosatt i Fjære i Aust-Agder, ikke langt fra Grimstad. Han gifter seg og får en datter, Anna, som gir livet en ny mening for ham. Når krigen kommer i 1809, ror han over havet til Danmark for å få tak i mat, tre tønner bygg. På vei tilbake fra Danmark blir Terje Vigen oppbragt av en engelsk korvett, og kapteinen senker båten og lasten. Britene holder ham fanget i fem år, og når han kommer hjem, finner han kone og barn døde. Han tar arbeid som los langs kysten, men bærer samtidig på et sterkt nag mot dem som hindret ham i å redde familien sin.

Diktets dramatiske høydepunkt inntreffer når Terje Vigen senere som los, kjenner igjen den engelske lorden som i sin tid tok ham til fange, og han blir i stand til å hevne seg.

Ibsen skildrer et moralsk dilemma vi alle kan kjenne oss igjen i. Men der Terje Vigen må bli psykisk frisk, befridd fra hat og hevnlyst, er Beethovens a-mollkvartett som en dagbok om sykdom, tilfriskning og takknemligheten for dette. Tematikken er dermed beslektet.

Mens han i verkene fra midtperioden, med Eroica og Skjebnesymfonien, helt fra til bruken av vokale krefter i niende symfonien snakker til verden og massene, er Beethovens siste kvartetter mer rettet mot deg og meg. Filosofen deler sine sorger, gleder, bekymringer og erfaringer på en langt mer intim måte.  Dette kan ses på som Beethovens dialog med framtiden. Likevel: Beethoven ville ikke vært Beethoven om ikke alle livets aspekter var med, også det dramatiske og kraftfulle. Det mest bemerkelsesverdige i denne femsatsige kvartetten er den store langsomme satsen i midten. Beethoven hadde tidligere brukt overskrifter som indikerte noe av sine ideer til langsomme satser, men dette er den lengste ’Heiliger Dankgesang eines Genesenen an die Gottheit, in die Lydishe Tonart’ (Takkehymne til Guddommen fra en tilfrisknet, i lydisk toneart).

Midt i komponeringen ble Beethoven tvunget til sengs i en hel måned på grunn av sykdom, og det er takknemligheten over at han igjen kom til krefter som er inspirasjon til denne satsen. I denne merkverdige musikken, i kirketonale vendinger finner vi Beethoven på sitt stilleste, mest ydmyke, dog avbrutt av livligere partier der han ’kjenner nye krefter’, som han selv skrev i partituret. Hver og en av isse fem siste kvartettene inneholder en musikalsk rikdom som man kan dvele ved et helt liv, og som helhet representerer ’ de gale kvartettene’ en av de mest eiendommelige kunstneriske ytringer gjennom alle tider.

Med takk til Knut Kirkesæther for program-kommentarer

Konserten er uten pause.

 

 

 

 

 

 

 


Kjøp billett