Konserten under Festaften var opprinnelig planlagt til festivalen 2020. Pandemien gjorde at vi måtte flytte den til årets festival. Den består av tredeler og har med tre ulike musikergrupper i tillegg til klaver og sopransolist. Vi er veldig glade over å presentere dette programmet som festivalen har arbeidet lenge for å få til. Konserten innledes med: «Konturer. Trondheim Voices møter Valen» Artist: Trondheim Voices og Asle Karstad.
Trondheim Voices har gjennom de siste årene satt nye standarder for hva et vokalensemble kan være. I samarbeid med nyskapende komponister, med bruk av ny teknologi, og gjennom en rekke tverrkunstneriske prosjekter, har ensemblet vært banebrytende for utviklingen av kollektiv vokal-improvisasjon, og fortsetter å føre sjangeren til nye steder. Trondheim Voices improviserer gjennom lyd, bevegelse, rom og tid, og har også utviklet en unik evne til kollektivt å forme og farge komponert musikk.
Trondheim Voices og Norges ledende lyddesigner Asle Karstad har hatt et langvarig tett og fruktbart samarbeid. Med sin dype kunnskap om ensemblet og dets enkeltutøvere, har Karstad designet og skreddersydd den trådløse effektkontrolleren «Maccatroll» til Trondheim Voices; små bokser som bæres på kroppen og larsangerne manipulere stemmene sine elektronisk og trådløst. All lyd kommer fra stemmene, og storslåtte ambiente landskaper, vakre melodier og abstrakte lydbilder improviseres fram i øyeblikket, intuitivt og som om sangerne var en felles pustende organisme. Karstad legger siste hånd på øyeblikks-musikken, og skaper et rom i rommet gjennom sin surround mix.
På Fartein Valen-festivalen vil Trondheim Voices og Asle Karstad, gjennom sin improviserende og samskapende arbeidsform, lage musikk med innvevde elementer og erindringstråder fra Fartein Valens musikk.
Denne første delen leder oss på denne måten over i et «Kammermusikalskdypdykk i Valens musikk» i Fartein Valens klaverkonsert med kammerorkester ledet av Tor Johan Bøen og klaversolist Håkon Austbø. Vi vil hevde at den viktigste nasjonale arenaen for Valens musikk er Fartein Valen-festivalen. Valens musikalske uttrykk har røtter i senromantikken. Vi hører dette tydelig iflere av verkene hans, for eksempel ”Ave Maria”, op 4. Valens musikk er et speil av livet, bruken av polyfoni er et av verktøyene han brukte for å få fram det. Han sa selv at livet i seg selv i grunnen var polyfont. Innenfor denne formen, skapte sin egen stil – dissonerende polyfoni. Den «atonale» musikken inneholder like mange følelser som annen musikk, og vi må forstå musikken hans med ståsted i den senromantiske perioden. Polyfonien og følelsene i musikken er senromantiske. Det indre temperamentet i musikken kan imidlertid oftesidestilles med tidligmoderne musikk av Aleksandr N Skrjabin og ekspresjonisten Bela Bartok. Tonaliteten hører hjemme i modernismen. Her kan han først og fremst bli sammenlignet med Alban Berg.
Det er viktig at musikerne skaper balanse i det polyfone hierarkiet –ellers blir musikken ”grå”. Framføringstradisjonen til musikken er nesten glemt. Dynamikk, rubato, glissandi etc. er oftest ikke notert, dette må utprøves i innstuderingen. De tidligste manuskriptene til Valen inneholder flere nedtegninger av foredragstegn og dynamiske detaljer enn de publiserte utgavene. Det er viktig å studere disse fordi denne musikken fungerer ikke slik tradisjonen utviklet seg rundt 1950, da man kun skulle spille det som var notert.
Musikerne må komme på innsiden av musikken for å kunne formidle dens egenart. Det var slik Valenarbeidet når han ønsket å forstå andres verk. Hans store mål var å finne frem til det som lå bak notene – ”ånden” i musikken. Både i arbeidet ved Norsk musikksamling, ved skrivebordet hjemme og under studiereisene sine, la han vekt på dette. Den viktigste arbeidsplassen hans var huset i Valevåg. Han søkte alltid tilbakehit. Når han oppholdt seg andre steder lengtet han hjem, både til naturen, nærheten til havet, og ikke minst det faktum at komponisthjemmet ga han den arbeidsroen han trengte. For vår tids publikum, musikere og komponister, åpnes dermed mulighet for det autentiske elementet i formidling og studier av Valens liv og musikk. Det er ingen andre steder som er bedre egnet til å komme nærmere musikken til Valen og det inspirasjonsgrunnlaget komponisten fant i omgivelsene sine. Disse omgivelsene er rammen for stor kunstnerisk og estetisk åpenhet for store brytninger både nasjonalt og internasjonalt. Å arbeide på et litetilbaketrukket sted som Valevåg og samtidig ha stor betydning som musikalskbanebryter, skyldes Valens nysgjerrighet og dype innsikt i sitt fag.
Noen av de viktigste komposisjonene Fartein Valen skrev var symfoniene, fiolinkonserten, klaverkonserten og de symfoniske diktene. Valens musikk er krevende å komme på innsiden av for både utøver og lytter. Komponistens grundige skissearbeid og langsomme arbeidstakt kan ha medvirket til musikkens kompleksitet. Ingenting er tilfeldig og den har et mettet innhold. Tonespråket er i tillegg banebrytende og krever en endring i musikernes tilnærming til melodi og klangbehandling. Polyfonien er dessuten kompleks. Et vellykket resultat under fremføring av Valens musikk forutsetter musikere som har evnen til å sette seg inn i musikken, og muligheten for å studere/spille musikken i flere perioder (gjerne med fremføringer underveis) slik at modningsprosessen skjer både bevisst i arbeidsprosessen og mer som refleksjon i oppholdene mellom hver arbeidsperiode.
Valens musikk er banebrytende. Når man på denne måten gradvis vil finne frem til en til dels glemt fremføringspraksis, vil man etter en stund kunne handle intuitivt som musiker fordi en da kjenner teknikkene fra innsiden.
Arnold Schönbergs «Harmonilehre» var kjent av Valen, denne boken finnes i biblioteket hans i Valevåg. De to komponistene delte synspunkter på blant annet dissonansen som fenomen. Valen utviklet derimot en friere utnyttelse av 12-tone rekken blant annet fordi melodilinjene ble vektlagt så sterkt.
Håkon Austbø er klaversolist når orkesteret fremfører Valens klaverkonsert op 44. Denne komposisjonen er tilegnet Alexandr Helmann som selv ikke fikk fremføre dette verket. Helmann ble grepet av musikken til Valen da han fikk hørefiolinkonserten i Amsterdam 1948. Dette var foranledningen til at han utfordret Valen til å skrive en klaverkonsert til seg.
Håkon Austbø er en fremragende klaversolist med en lang og strålende utøverkarriere bak seg. Han har gjort seg kjent særlig med tolkninger av Olivier Messiaen som uttalte: Jeg har funnet en fortolker av min musikk som jeg bare kunne drømme om. (...) Hans spill har en magisk, fortryllende kraft på tilhøreren, som blir hensatt i en annen verden med eventyrlige farger. Austbø har gjort seg kjent som en som evner å trenge dypest mulig inn i musikken for å tolke et verk. Han ledet derfor og forskningsprosjektet Den tenkende musiker ved Norgesmusikkhøgskole.
Valen sin klaverkonsert blir ofte satt sammen med en klaverkonsert av Mozart. Under Festaften har vi gjort en annen vri. Mozart er fremdeles komponist, men denne gang får vi høre sanger fra operalitteraturen av Mozart. Den tredje delen åpner med ouvertüren til Tryllefløyten, deretter får vi høre et utvalg arier av Mozart med Ann-Helen Moen som solist. Huner en lyrisk sopran kjent for sin klare og vakre klang så vel som hennes evne til stor musikalsk formidlingsevne både i konsertsammenheng og i opera. Ann-Helen nyter stor internasjonal anseelse for sin tolkning av Mozart. Ann-Helen er en etterspurt konsertgiver og har en særlig nær tilknytning til Bergen Filharmoniske orkester som hun har gjort flere innspillinger med og hun har turnert sammen med dem i mangesammenhenger. Hun har sunget repertoar fra Bach til Korngold med de største skandinaviske orkestrene. Dette har gjort at hun har samarbeidet med mangekjente dirigenter som Masaaki Suzuki, Rinaldo Alessandrini, William Christie, Harry Christophers, Sir Andrew Davis, Eivind Gullberg Jensen, Philippe Jordan, Kristjan Järvi, Andrew Litton, Susanna Mälkkiog Juanjo Mena.
Ann-Helen Moen synger sammen med kammerorkesteret som er satt sammen til denne konserten. Orkesteret har følgende musikere: Tor Johan Bøen, fiolin; Yi Yang, fiolin; Benedicte Royer, bratsj; Benjamin Lund Tomter, cello, Christian Henriksen, kontrabass; de fem blåserne fra Oslo Kammerakademi er David Friedemann Strunck, obo; Pierre Xhonneux, klarinett; Annaleena Jämsä, fløyte; Steinar Granmo Nilsen, horn; Alessandro Caprotti, fagott;
Vi er veldig glad for å ha solistene Håkon Austbø og Ann-Helen Moen med i festivalprogrammet 2022 og at de dermed er med oss å hedre minne etter Fartein Valen, den viktigste norske komponisten etter Edvard Grieg.
